Skal gaver være oppdragende?

Da vi bodde i Nederland møtte vi Sinter Klaas. Ettersom vi ikke hadde noen egne tradisjoner om det valgte vi å ta opp de gamle definisjonene. Selv om Sinter Klaas feiringen nå er like full av gaver som vår jul var det en gang de aller snilleste barna kunne håpe på “noe godt å spise, noe å lese og noe rart” i treskoen sin på morgenen den 5. desember. Så vi gjør det slik, det er morsomt å prøve å finne på noe begrenset av de kriteriene.

Hver jul er det noen som sier at nå, nå har gavehysteriet tatt overhånd, det er alt for mye. Jeg vet at om noen av dem fikk se oppi de eskene jeg pakkker bort på bildet her så ville de tenke at jeg har alt for mye. For ikke å snakke om hvis de så all julepynten og ja, alle de rare tingene som lå oppi de 17 eskene vi hadde med fra Amerika. Men skal vi oppdra hverandre ved å si at du har så mye at du trenger ikke mer? Jeg vil ikke gi deg gaver for du trenger ingen ting?

Jeg undres om ikke giveren er den som er overvunnet av materialisme da. Hvis det må være en ting som er en gave. Jeg tenker vi alltid skal være lydhøre for hverandres behov og gjerne gi ting om det trengs, men jeg tror ikke vi gir hverandre julegaver fordi vi trenger det, men fordi vi trenger hverandre.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.