Må en gave være ny?

Jeg ønsker meg glass til jul, nevnte jeg. Glass? Hva slags glass? Det er ikke så nøye, bare de er gamle, fra familien, sa jeg.

Det er på grensen til nedverdigende å gi de fattige brukte gaver til jul leser jeg i Vårt Lands verdidebatt idag. Da handler det om å pakke inn noe brukt og forvente at noen andre skal dele det ut som en gave. Jeg er intuitivt enig og samtidig spørrende. Hvorfor? Jeg gir bort brukte ting hele året og kjøper brukte ting selv. Jeg ønsker meg brukte gaver også….nei ikke helt, det jeg har sagt jeg ønsker meg er gaver med en historie, jeg ønsker meg noe mer enn det alle kan kjøpe, noe som understreker relasjonen, tradisjonen og fellesskapet.

For jeg trenger ikke glass. Ikke noe annet heller. Likevel vil jeg gi gaver og jeg vil at jeg skal få gaver fra alle jeg bryr meg om. Det handler ikke om å dekke materielle behov. At vi gir og får gaver til og fra de samme hvert år, handler om jevnbyrdighet, om samhørighet, gaven er et pant på at vi er til for hverandre og regner med hverandre.

De fleste julegavene vi gir er seremonielle og følger stammekulturens underforståtte ritualer,men vi gir alltid det som har verdi for både mottager og giver.

Hvis min varme genser er for liten, kan den fremdeles varme en annen. Å gi den bort er ikke spesielt raust, tvert imot er det fornuftig og selvfølgelig. Å beholde den er meningsløst. Å gi den er ingen gave.

For giveren er den verdiløs. For mottageren har den nytteverdi, men ikke gaveverdi. Den sier: det er for ille at du fryser. Men den sier ikke: du er verdt det samme som meg, til og med en ny genser. En brukt gave forsterker den rikes makt til å definere en makt og avhengighetsrelasjon.

 Er det derfor vi gir gaver?

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.