På barneskolen så vi bildebånd. Lysbilder på rull med lydbånd til. To lærere måtte til, en til lyd og en til bilde. Jeg husker da vi satt målløse og så en tegner gi liv til fuglene på Dovrefjell. Se så fort han tegner, han er god! Få se en gang til! Vips, noen streker og der var fuglen. Vi hadde ikke begrep om at det skjedde noe mellom bildene.
Så trente vi på å tegne katter, det var lettest. Den som tegnet fortest måtte tegne samme katt i alle minnebøker, å så flink! De som ikke hadde trent, skjønte slett ikke hvor mange rare katter som var tegnet før streken satt.
Da jeg begynte å quilte spurte jeg mine quiltevenninner, hva er trikset, hvordan får dere det til? De så rart på meg: det er ikke noe triks, du må bare gjøre det om og om igjen. Jeg vet det nå, ingen ting som er verdt å gjøre er fort gjort. Ingen som vil skape noe som er verdt å ha tryller det frem ved et vips.
Lenge trodde jeg at alle ville bli glad for å få hjemmelagde gaver. Jeg tenkte alle skjønte hvor mange gode tanker du rekker å tenke om mottakkeren mens du strikker en sokk. Jeg var sikker på at alle følte seg sett og verdsatt ved å få noe jeg hadde designet og skapt selv.
Det er ikke slik. Jeg vet nå at den som ikke selv møysommelig har utviklet evner og bygd opp kompetanse og kunnskap på et felt ikke har mulighet til å forstå hva som skal til.
Det er helt greit.
Den som tror at en hjemmelaget gave er en lettvint og billig måte å komme unna gaveforpliktelsen på skal slippe å få en. Den som tror det føler seg nemlig ikke verdsatt ved en gave som de tenker er “fort gjort”.
Og det er vel det handler om? Når jeg gir sier jeg ikke se på meg så flink jeg er!
Jeg håper at mottakeren skal se at gaven sier: Jeg ser deg og bryr meg om deg!
Da får jeg heller kjøpe noe, selv om det skulle være fort gjort.
Og det er bra, for da får jeg tid til å glede meg selv med å lage noe som er svært langsomt og langt fra fort gjort. Finner jeg den rette mottakeren kan det til og med hende at jeg gir det bort, men ikke til denne julen. Så fort gjort er det ikke.
Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.