Jeg sitter på flyplassen og leser en overskrift.

“Det vi lengter etter, men som ingen kan gi, er ro”

Og så kommer reklamen for alle stedene du kan kjøpe ro, i form av ferdige turer til fjell og vidde og strand og hav. Men hva med nå? Tenker jeg.

Hvis vi alle lengter etter ro, må vi da kunne klare å gi det til hverandre?

Jeg tenker etter, hva slags ro er det jeg vil ha? Skal det være tyst og stille?

Akkurat nå knitrer det i peisen, der Stig Frode har tent opp. Juleoratoriet toner. Vi sitter med hver våre sysler, av og til veksler vi noen ord. Hunden sover med små grynt.

Mange lyder, men helt rolig. Ingen krav eller forventinger som må oppfylles akkurat nå.

Ingen avbrudd, ikke noe mas.

Er det sant at vi ikke kan gi hverandre ro?

Det kommer ikke av seg selv, men vi kan gjøre det, midt i våre travle velsignet rike liv kan vi si, det er nok nå, pust inn, pust ut, ta det med ro, det er nok for idag.

Raushet, respekt, kjærlighet til dem omkring meg, til meg selv- jo jeg kan veldig ofte velge å gi ro, tenker jeg. Veldig ofte kan jeg også ta imot andres ønske om å gi meg ro, men jeg må velge det.

Er det ikke ofte sånn, det vi lengter etter ligger klart foran oss?

Ro, ja det vil jeg gi til jul.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.