Det var en jul for lenge siden.

Endelig hadde legene noen svar på hvorfor lillesøsteren vår ikke utviklet seg som alle andre. Jeg var ikke i humør til å lage jul, sa mor etterpå.

Det var denne julen for lenge siden.

Hele høsten hadde lillebroren vår hatt krupp, gjennom lange netter hadde mor båret ham rundt. Holdt ham over dampende vann, åpnet vinduer og fortsatt vandringen, mens han hev etter pusten. Jeg hadde ingen krefter til å lage jul, sa mor siden.

Ja, det var denne julen for lenge siden at hele familien var forkjølet. Vi støvet rundt i tøfler og pysj. Ingen vasket, ingen ryddet. Jeg hadde ikke tid til å lage jul, sa mor alltid, hver gang når hun i årene som kom fortalte om den julen hun ikke trodde det skulle bli noe av.

Det kom ingen magiske feer og vasket til huset skinte, nei, det var så skittent som det aldri hadde vært før.

Det kom heller ingen trivelige nabokoner med kurver fulle av mat, nei, hyllene i matboden var nesten tomme helt til en rask runde på lille juleaften fylte opp det aller nødvendigste.

Selvfølgelig kom ikke julenissen med magiske festligheter heller, nei, vi har fått høre at det var det året det var pysjer og gensere til alle.

For det er det rare, her gikk vi, seks barn og to voksne, midt i en jul som etter alle gamle tradisjoner, glitrende minner og gode ambisjoner, slett ikke skulle vært, og ingen av oss merket noen ting.

Det ble jo jul på et vis, sa mor alltid siden.

For dette måtte hun fortelle oss ofte, vi var midt idet og hadde slett ikke merket at julen hadde vært anderledes. Vi frydet og gledet oss som vanlig, og ingen av oss har noen gang trodd på det når mor fortalte, at en gang, en jul for lenge siden, var det bare så vidt det var jul.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.