Vil du være med på julekoret?  En dame jeg ikke kjente spurte meg på kirkekaffen. Ikke visste jeg hva hun mente, men både korsang og jul i et ord var for godt til å gå glipp av, så jeg møtte opp i den lille kirken vår på lillejulaften. Med rød lue og blinkepynt på genseren. Store gryter med chili sto på komfyren klare til vi kom tilbake, men først skulle det øves , så fikk jeg vite opplegget.

Julekoret kjørte hvert år rundt og sang julesanger for alle i menigheten som ikke klarte å komme seg til kirken til jul. Vi var 20 personer i alle aldre og med allslags stemmer der vi kjørte i rekke og rad gjennom den varme Californiske førjulskvelden.  Tilsist kom vi til et sykehus. Han som lå i sengen var i kirken hver søndag, men nå var det lite trolig at han kom ut fra sykehuset igjen.

Vi presset oss inn i sykerommet og prøvde å unngå å komme bort i ledninger og apparater.Vi stilte oss opp rundt sengen og lurte på hvilke sanger vi skulle velge. Først noen engelske, men så visste vi jo alle at selv om Hans hadde bodd 80 år i USA, var han fra tysk familie. Vi fant “Stille Nacht” i sangheftet vårt, Hans lå helt stille, vi kunne kjenne at han hørte etter.

Så så vi på hverandre og stemte i “O Tannenbaum”.

Tårene rant nedover kinnet hans, samtidig som et smil brøt frem i ansiktet. “Mutti hat das immer gesungen”, sa han svakt.

En sang jeg ikke ville valgt, minner som ikke var mine egne. Den kvelden fikk jeg kjenne kraften i å sette mitt eget til side og vende hele sinnet mot hva som kanskje kunne glede den andre. Han trengte ikke mine minner, han trengte å hente frem gleden i sin mors sang.

Nå er O Tannenbaum blitt en av mine julegleder, mens jeg lurer på hvorfor vi ikke vet hvem vi skulle besøkt med julesanger i vår menighet. Ser vi hverandre tydelig nok til å vite når noen ikke er der?

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det femte året vi, Solveig og Trygve skriver sammen, og i år funderer vi på dette med minner og tradisjoner og litt til.