I går hørte vi på svensk julemusikk i bilen. Jul på Kungliga slottet.

Ikke for det, jeg kan høre julemusikk hele året, men det fine med denne er at den både er utsøkt akkurat passe perfekt for julen, og for den pastellgrå mot blåsvarte novemberskumringen, likevel ikke så julete at jeg blir lei den før julen kommer.

Er ikke det rart? Vi har så lite felles julesangtradisjon med Sverige, som jo er broderfolket? Og så har vi så mye felles med tysk, engelsk og dansk? Da snakker jeg jo om min “gode” julemusikk da, ikke om all den morsomme, festlige stemningsfulle amerikanske julemusikken, som vi også liker. Men altså lite svensk?

Rart med kultur og ulike kulturer. Jeg har nettopp lest ” The Gift” av Lewis Hyde. Som handler om mye, men også om hvordan ulike kulturer gir gaver på ulike måter, og hvordan gavegivingen har utviklet og endret seg historisk.

Denne adventen tenker jeg å skrive om alt det som gjør at julegaver kan oppleves som stress og mas. Hvorfor elsker ikke alle å kjøpe julegaver? Hvordan kan noen synes det er tull å gi bort ting? Hvorfor blir noen glad for hjemmelagde ting og andre ikke? Og hva skal gaver koste, egentlig?

Men ettersom jeg lever med julefryd i adventen og resten av året, ender det alltid godt! Det blir gaver og jeg blir glad av å gi dem, men likevel? Kan hende det er noen underfundige ting å tenke over på veien?

Vi sees 1.desember!