10. Desember – Trommer du?

1409260_26919826

Det er to engelske julesanger som handler å gi. Ja, – det er sikkert mange fler, gaver og jul har jo hørt sammen svært lenge, men det er to som jeg har bitt meg merke i. Ingen av sangene handler om vanlige, fysiske gaver, men siden de handler om å gi på to helt ulike nivåer, så det får bli to ulike bloggposter.

Den første sangen “The Little Drummer Boy” handler som du sikkert vet om en liten gutt som følger de tre hellige konger til krybben. Kongene har som kjent meget fine gaver med seg, men gutten har ingenting. Alt han kan bidra med er å spille det beste han kan på trommen sin. Og i julesangen er det bra nok.

Det er interessant med gamle tekster. De er en slags kulturelle tidskapsler, hvor verdier og tanker fra tidligere tider er innbakt. Tanker og verdier vi selv kanskje har mindre fokus på.

Slik idealene er i vår kultur for tiden, må gutten for å være en virkelig vellykket trommespiller helst spille inn en trommespillevideo som går viral på youtube, slik at han skal bli verdensberømt og kunne fly i privatjet mellom sine trommespillekonserter. Eller i alle fall skal han tromme på TV og i utsolgte førjulstrommekonserter landet rundt. Og være i artikler i ukeblad om hvordan trommingen gjorde ham frisk, gi ut tromme-dietten-bok og helst tromme åpningsmelodien på OL. Og selvsagt: bli rik av det. Da er det vellykket og meningsfullt.

Det å istedet bare det å tromme som en gave til den man trommer for – å tromme bare fordi man liker det og får det til, det er det mindre fokus på. Selv om det kanskje er bedre.

Selv har jeg begynt å tenke dette først nå i år. At de tingene jeg har evner for, skal jeg utvikle og dele med andre. Om andre kan få nytte av det eller ikke behøver jeg ikke tenke på, jeg skal bare gjøre det tilgjengelig. Jeg trenger heller ikke selv vurdere om det er bra nok eller ikke, jeg får bare gjøre mitt beste, – kanskje blir det OK og kanskje blir det bedre neste gang? Jeg har ikke noe spesiell tro på at dette skal gjøre meg hverken rik eller berømt, men jeg tror allikevel at det er en av tingene jeg skal gjøre her på jorden. Så da trommer jeg forsiktig på mitt eget vis, som best jeg kan.

Hvordan går det med din helt egen, helt spesielle tromme? Står den og støver ned i en krok? Kanskje du skulle ta den fram, og tromme ivei – så støvet fyker?

Advertisements

17.november- forhåndsfryd

I går hørte vi på svensk julemusikk i bilen. Jul på Kungliga slottet.

Ikke for det, jeg kan høre julemusikk hele året, men det fine med denne er at den både er utsøkt akkurat passe perfekt for julen, og for den pastellgrå mot blåsvarte novemberskumringen, likevel ikke så julete at jeg blir lei den før julen kommer.

Er ikke det rart? Vi har så lite felles julesangtradisjon med Sverige, som jo er broderfolket? Og så har vi så mye felles med tysk, engelsk og dansk? Da snakker jeg jo om min “gode” julemusikk da, ikke om all den morsomme, festlige stemningsfulle amerikanske julemusikken, som vi også liker. Men altså lite svensk?

Rart med kultur og ulike kulturer. Jeg har nettopp lest ” The Gift” av Lewis Hyde. Som handler om mye, men også om hvordan ulike kulturer gir gaver på ulike måter, og hvordan gavegivingen har utviklet og endret seg historisk.

Denne adventen tenker jeg å skrive om alt det som gjør at julegaver kan oppleves som stress og mas. Hvorfor elsker ikke alle å kjøpe julegaver? Hvordan kan noen synes det er tull å gi bort ting? Hvorfor blir noen glad for hjemmelagde ting og andre ikke? Og hva skal gaver koste, egentlig?

Men ettersom jeg lever med julefryd i adventen og resten av året, ender det alltid godt! Det blir gaver og jeg blir glad av å gi dem, men likevel? Kan hende det er noen underfundige ting å tenke over på veien?

Vi sees 1.desember!