1.desember- lysene glitrer fremdeles i formiddagssol, det er fremdeles lenge igjen til jul.

Jeg leste akkurat at de “fleste” er “ferdige” med gaveinnkjøpene før 1.desember. Det er ikke jeg. Jeg har selvfølgelig gode grunner, men hvorfor skal jeg kjenne noe som helst sted at jeg bør ha det?

Hvor kommer forventningene om å være “ferdig” fra?

Hvis tanken er at adventen skal være tid for stillhet og ettertanke, så kan jeg forstå det. Men hvis det å gi gaver er uforenlig med den rette forberedelsen til jul, hvorfor gir vi julegaver da?

Hvis “væreferdigjaget” er et svar på en kollektiv forventing om at den gode julefeirer er den som lever opp til en kulturelt bestemt og tidfestet gjøremålliste, da må det jo være en logikk et sted? Hvem laget prosjektbeskrivelsen som sier at om ikke det blir gjort da og for all del etter det og før det andre, ja da blir det hele mislykket?

Jeg undres.

Enn så lenge har jeg arbeidsteorien at JULEN er så mange ting, og som alltid ellers i livet kommer stresset når verken hva, eller hvorfor, eller hvordan henger sammen med det vi kjenner er viktig. Kan hende gjelder det først å finne svaret på sitt eget hvorfor? Hva vil jeg med julen, ikke bare for meg selv, men hvordan kan det jeg gjør bidrar til å skape den “gode jul” for fellesskapet?

Høres veldig ut som  Aristoteles innspill om jakten på lykken; vi blir lykkelige når vi skaper det gode liv for hverandre, og hvordan finner vi ut når vi sammen tenker over hva som virker og hva som ikke virker.

Skal se det finnes god julelogikk også?

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.