Så snart det var advent var jeg igang med å henge ut eviggrønn pynt og lys i trærne. Det er så deilig å komme gående hjem i desember og se lysene i hagen ønske oss velkommen hjem. Det glitrer så fint på busker og hekker, rundt dører og vinduer langs hele gata.

Først av at hang jeg ut dørkransen som skal ønske alle velkommen til oss. Rik på symboler, det eviggrønne minner om det evige liv og om det som kan vokse selv når alt rundt er kaldt og dødt. Lysene forteller om håp i mørketid og kransens form sier oss at noe varer evig. Nå ja, fint det. Dagen etter skulle jeg gå inn den samme døren. Jeg lette etterdørhåndtaket, fikk ikke ordentlig fatt på det og plutselig datt kransen ned.

Det er vel ikke sånn ellers? At vi pynter og styrer så mye at gjestene ikke kan finne veien inn uten å ødelegge. Lager vi kulisser? Eller er symboler og tradisjoner livskraftige og står for en støyt?

I boken “The Gift” leser jeg at for mange kulturer blir en gave ødelagt av å holdes for seg selv. Vi husker jo hvordan det går med Askeladden og de gode hjelperne, og med gutten med brød og fisker i Bibelen. Det er den som deler som både får hjelp og blir til velsignelse. Et underlig Bibelsitat (Forkynneren 11,1)sier det slik: Kast ditt brød på vannet, og det kommer igjen. Gaver er ikke gitt for å hamstres, men for å deles.

Montro om forskjellen er der, det er meningen å gi så mye vi kan, og litt til, hele året og også til jul, uten å tenke for hardt på nytten. Mens vi ofte tenker på hvordan gaven blir tatt imot, eller som Trygve skrev tidligere, vi tenker etter om mottakeren kan nyttiggjøre seg gaven. Det er ikke vår oppgave. Vår jobb er å gi. Som å kaste brød på vannet, selv når vi ikke ser nytten i det? Eller som i julesangen:

“Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste, gi til du blir rik og varm, rikest på det siste”

 Det er bare så vanskelig å dele gjennom en dør som ikke kan åpnes, selv om den er julefin.

Nå har jeg flyttet kransen til veggen, og laget girlander til døra. Da oppdaget jeg at det blokkerte for avisboksen så det ble vanskelig å ta inn nytt fra verden, men det er en annen historie. Foreløbig har jeg nok med å trene på å gi, uten tanke på annet enn å gi og å dele.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.