Sist uke så jeg Malala vinke til fakkeltoget. Ranke, modige, kloke, unge Malala.Med sikkerhetsvakter og politi rundt seg og drapstrusler hengende over seg, alltid.

Deretter gikk jeg på julemarkedet, nøt lukten av gløgg og brente mandler. Snakket med julenissen og kjøpte gaver.

Noen dager etterpå var jeg i Berlin. Utstilling av verdens vakreste julekrybber, med den ene Maria vakrere enn den andre, og mange utgaver av lubne, smilende Jesus barn. Midt i står en liten utbombet kirke, FN soldater i blå hjelmer kneler på trappen. Langt inne, mellom søylene kan vi skimte en liten, men hellig, familie som røker seg sammen om det store underet Jesus. På ruinene står det skrevet Donaci la pace med skjeve grafitti bokstaver.

Så går vi til Holocaust minnesmerket. Oppe i dagslyset har en motefotograf funnet ut at dette er stedet for å fotografere neste års sommermote. Under jorden følger vi historien. Jeg fester meg ved alle bildene av lykkelige små familier, mor, far, barn, som like etterpå ble transportert bort og drept.

Så går vi på julemarkedet og ser på håndskårne krybbefigurer, både den hellige familien og alle de lystige landsbyboerne  og scenene fra dagliglivet som omgir slike krybber. Vi så bare en scene som viste Maria, Josef og Jesus på flukt.

Vi nøt lukten av gløgg og tørkede epleskiver, vi snakket med et vandrende juletre og vi kjøpte gaver.

I dag og hver dag hører vi historier om barn på flukt og familier i redsel, om krig og terror. Hva er da det viktigste? Skal vi la være å være glade fordi gleden kan tas fra oss? Gir vi verden fred ved å tenke på hvor forferdelig krigen er?

Jeg tror Jesus kom som et lite barn for å holde fram for oss at Guds plass er i det skjøreste, svakeste. Det gjør familielykke og glade, trygge samfunn, uendelig dyrebart og verdt å hegne om.

Jeg tror at vi også må vise hverandre gleden og skjønnheten, det store og vakre, det lille og uendelig sårbare. Ikke for å lulle oss inn i klisjeer og glansbilder, men for å gi hverandre mot og styrke, for å minne hverandre om hva vi vil bygge sammen, hva vi vil verne om og hva som gjør livet verdt å leve og freden verdt å sloss for.

Samtidig som vi våger å stå ranke, modige, kloke og imøtegå dem som vil ta livet, gleden og freden fra oss.

Vi vil gi hverandre fred.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.