22.desember – begavede stjerner

IMG_8456jul

 Idag kunne jeg såvidt skimte naboens julestjerne gjennom snøen og greinene. Tenk så ofte det er slik i hverdagen, tenkte jeg. Det som er viktig er så vanskelig å få øye på i virvar og kav.

 Jeg tror jeg har tenkt på denne posten hele adventen, gavene vi skal la lyse, gavene vi er begavet med. Hva med dem?

Vi er godt oppdradd. Ikke noe lek med gavene før takkebrevet var skrevet. Stå stille ved pulten når skoledagen var over, synge Ha takk o Gud for dagen, takke læreren for dagen. Ja vi takket borte og takket hjemme, å si takk fikk vi aldri glemme.

Det eneste vi ikke lærte å takke for var oss selv. Takke for de gavene Gud har gitt i form av talenter, muligheter og evner. Ikke bare takke for selve livet og alle gode ting andre gir oss, men rett og slett takke for det vi er utrustet til å få være. For oss selv, for andre, for Gud, for verden.

Jeg tenker det fort blir som tjeneren i Bibelen, han som gravde ned det han fikk ansvar for å forvalte, for han visste at han hadde en streng herre, som det står. Det er ikke særlig fromt å ikke vedkjenne seg gaven. Er vi redde for å skryte? Fremheve oss selv?

Dette er den vanskeligste posten å skrive, fordi den er den vanskeligste å leve.

Det handler om selverkjennelse. Dette har jeg fått, dette har jeg ansvar for å utvikle, forvalte og dele så jeg kan gi mer videre.

Det handler om anerkjennelse. Når jeg skjønner at det som faller lett for meg er en gave, kan jeg lettere anerkjenne at andre har andre gaver. Hvis ikke, kan jeg iallefall lett bli arrogant og tenke alle må klare det jeg klarer. Jeg ser altså verken min egen eller andres gave.

Det handler om rettferdighet. Gaver som skal deles så alle får.

Det handler om trygghet og ro. Å være den jeg er, der jeg er, møte oppgaver og mennesker med det jeg har fått.

Noen har storslåtte gaver, sangere, malere, forfattere, håndverkere, vitenskapsmenn. Vi trenger at de utvikler og forvalter sine gaver.

Noen av oss har mer stillferdige gaver. Et godt humør, et lyttende øre, et stille sinn. Det betyr at det er noen som trenger et smil der vi går, noen som lytter, noen som er.

Alle gaver kan skusles bort og ødelegges. Alle gaver kan tas imot, utvikles og deles.

Jeg blir den jeg skal være når jeg tør å takke for det jeg har fått. Små stjerner skinner også i mørket.

Av og til er det akkurat det som trengs.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s