Og så er julen der. Dagene går på sitt vanlige uperfekte vis. Det blir ikke lest bøker. Det blir ikke noe av å stå tidlig opp. Det blir alltid for få selskaper, men for mye spising. Men så kommer også juledagene i all sin perfekte glede, det blir musikk, det blir fint, vi får sett både venner og familie, vi får kjent på julefreden og mysteriet i gudtjenestene.

I et helt menneskelig, samfunnsperspektiv er julen også en gave. Det er noe stort i det at vi alle tar et hvileskjær samtidig, at vi alle minnes på drømmen og lengselen etter fred, at vi alle blir pirket såpass i samvittigheten at vi gjør litt sterkere innsats neste år for å dele mer av gleder og goder.

Idag har vi kommet dit at vi gjør som en klok dame jeg kjenner sier, gi rom for reaksjonen. Ikke bare ras videre, men gi deg selv tid til å stoppe opp og ta deg igjen. Det er sterk kuling og snø ute, vi to og hunden er alene på hytta, peisbålet har knitret helt siden en sen frokost. Vi lager ikke mat, vi tar oss en matbit sammen. Vi hører på musikk og spiser sandkaker. Ingenting haster.

Om elleve måneder er det kanskje tid for julefrydkalender igjen, kanskje det er på tide å skriveom julepynt? Til da ønskes helårs fryd og glede.

Trygve og Solveig

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det fjerde året vi skriver og i år funderer vi på dette med å gi.