10.desember- å hjelpe den som klarer selv

rubinnype

Vi sparket til skolen. Vi bygde snømann i friminuttet. Vi øvde til julespill. Alt var som det skulle være i min barndoms perfekte dal.

Det var bare det at julespillet var så vanskelig. Den ene hyrden etter den andre måtte ha ekstra oppmuntring. Vismennene så meget spørrende ut. Ingen av oss hadde noen tro på at sambygdingene ville bli særlig imponert av oppførelsen på julefesten på Gimle.

Aller minst jeg. Først på aller siste øving oppdaget frøken alt som ikke var gjort og snudde seg oppgitt til meg. Du, Solveig, du klarer sikkert å lære deg denne sangen selv? Og når du har sunget skal du jo bare sitte der?

Jeg skulle være Maria, jeg skulle synge Marias vuggesang. Jeg var altfor snill og alt for redd for ikke å være flink nok til å si at nei, niåringer lærer seg ikke nye sanger selv.

Så ble det juleferie. Jeg hadde såvidt begynt å spille piano, men melodien var helt umulig å få til. Jeg spilte blokkfløyte også, men det hørtes ikke særlig idyllisk ut. Sant og si klarte jeg overhodet ikke å finne ut av det.

Jeg grudde meg, jeg grudde meg noe så inderlig. Hele julen var ødelagt tenkte jeg, først med å grue seg og så med å skjemmes over å ødelegge for hele klassen.

Så kom tante Grete på julebesøk. Satte seg på sengekanten og skulle be aftenbønn. Hun var jo lærer selv og skjønte at det var noe jeg bar på. Sakte fikk hun lirket det utav meg.

Har du noter? Sa hun. De lå under puta så de fant jeg fort. Enn om jeg ser om jeg kan lære den og så kan du følge med sa hun. Sakte sang hun, takt for takt, som om det var hun som skulle lære den, og lot seg ikke merke med at jeg apte etter, gang etter gang. Så, uten at jeg visste hvordan, kunne vi den plutselig.

Og den var nydelig.

På tredje juledag sang jeg, helt alene, det gikk fint og ganske riktig resten av spillet satt jeg bare der, jeg ødela ikke for noen og ingen visste hvor nær det hadde vært.

Faktisk er det ingen som husker denne innsatsen idet hele tatt. Det de husker er neste jul da jeg besvimte ned fra scenekanten og virkelig ble en dalende engel- men det er en annen historie!

Jeg minner meg selv om denne historien mange ganger, hver gang jeg sier ja før jeg tenker meg om, hver gang jeg ikke tør å be om hjelp og hver gang jeg tenker at alle andre får til alt. Ingen av oss gjør ikke det, det er godt å få hjelp.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det femte året vi, Trygve og Solveig, skriver og i år funderer vi på dette med juleminner og litt til.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s