Det må ha vært andre juledag, for mor og far var i kirken og jeg lå i sengen og grudde meg. Det var dagen for juletrefesten. En blanding av gammelt laken og nattkjole hang på skapet og ga seg ut for å være engleklær, og jeg hadde så inderlig vondt i øret. Jeg skjønte slett ikke hvordan jeg skulle kunne klare å stå opp.

Tanken på å ikke komme på juletrefesten streifet meg overhodet ikke.

Alle gikk på juletrefesten. Dette var den første julen den ikke var på Gimle, men i gymsalen på ungdomsskolen, men ellers var alt slik juletrefester skulle være.

Store og små kom i stappfulle biler fra alle grender og gårder.

Det var nisseposer med mandarin og rosineske. Så klart var det skuffkake og kaffe og julebrus med bollesmuler. Selvfølgelig var det gang rundt juletreet med syv avlange krokete ringer. De ytterste klint inntil ribbeveggen. De innerste med granbar daskende i fjeset.

Og så var det tid for julespill. Alle klasser hadde øvd inn hver sin fremføring. Vi sto i en stor hvitkledd ring på scenen og proklamerte hver vår bit av juleevangeliet. Det ble min tur, øret var rødt, hodet suste, og jeg var så merkelig rar da jeg trådte frem på scenekanten.

Det neste jeg husker er at jeg lå på benken utenfor skoletannlegen som hadde kontor på baksiden av gymsalen. Noen sa, “jeg går i forveien, så får vi sett hva dette er med en gang.”

Det må ha vært alles gode venn doktor Lunchien, for rett etter ble jeg båret inn på kontoret hans og undersøkt både her og der.

Så sprakk trommehinnen og alt ble nesten bra. Da fikk jeg historien, jeg hadde besvimt ned fra scenen, blitt reddet av far til Ingeborg rett før jeg traff gulvet og slik sørget for gode minner og drama for lang tid fremover. For alle andre, jeg husker jo ingen ting.

Men dette husker jeg, så trygt det er å bli tatt vare på, reddet og båret og hjulpet.Og så deilig det var å sove seg frisk etterpå, det ble en god jul.

Juletrefestene derimot, de ble heldigvis aldri så spennende noen gang siden.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det femte året vi skriver og i år funderer vi på dette med å minner og tradisjoner og sånn.