Jeg visste det var vanskelig å finne mitt eget beste juleminne.

Uten musikk blir det ikke jul kunne jeg ha sagt, og fortalt om vandring gjennom Trondheimsgater gjemt i snø for å synge i koret på ottesangen juledagsmorgen.

Uten pynt blir det ikke jul, kunne jeg kanskje sagt, og skrevet om friske turer mellom rimkledde furuer for å finne mose, kongler og bar til girlander og peispynt og kranser.

Uten å lage gaver blir det ikke jul, ville jeg kanhende sagt, og mimret om sene nattetimer med stearinlys, julemusikk og frodige håndarbeider.

Men jeg visste ikke det skulle bli vanskelig fordi mine beste juleminner verken handler om bare meg eller om bare ett minne.

Vandringen i snøen er vakker,men kraften i å være en del av et kirkerom og ett med et jublende fellesskap, er nærvær i mysteriet her og nå, og en forsmak på det som skal komme.

Knasende rim og spenstig mose gir glede i øyeblikket, fryden er å lage en ramme som minner oss om at bare mennesker har evig verdi.

Å skape noe, så en tanke blir en håndfast glede, er en grunnpillar i livet mitt, men det er tanken på den jeg vil glede som løfter håndarbeid og brukskunst opp blant de kjære juleminnene.

Så kan hende mitt beste juleminne ikke handler om en gang, men om alle gangene, ikke om den gang da, men om en tone gjennom livet som klinger sterkest når vi får lov til å høre til, til å være en del av noe større enn oss selv, sammen.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det femte året vi, Trygve og Solveig, skriver sammen. I år funderer vi på dette med  minner og tradisjoner og litt til.