13.desember- når tanken ikke teller

morgentur

Luciamorgen. Med fire barn og to foreldre kan regnestykket ikke gå opp. Femteklasse synger i Vår Frue klokka sju på morgenen, frydelig og fredelig, vakkert. Stig Frode og Hannah drar dit.

Benjamin har Luciafrokost i barnehagen. Med tindrende øyne og kløende glitter skal de syngende vekke julegleden hos oss stolte foreldre, et øyeblikk som aldri kommer igjen. Heldigvis er det klokka halv åtte, så jeg kan kjøre Elisabeth til skolen først, ta med nestemann på frokosten. Ganske riktig, det ble den eneste gangen Benjamin gikk Lucia, godt vi var der.

Frederic har julefrokost i første klasse, jeg er klassekontakt og alle foreldrene er invitert,  dit må vi. Skolen er for liten og klassen er bare på tolv stykker, så de har sitt eget juleland i en brakke. Læreren Kari, er en sånn som alle elsker og som kan skape ro og forventing hos alle, både elever og foreldre. De begynner klokka ni, og innen da har vi sagt ha det i barnehagen og kommet oss på plass, kokt kakao, varmet rundstykker og benket oss rundt langbordene. Fint pyntede fat med julepålegg, barn som kjenner og viser at de er i ordentlig selskap, vennlig prat, sang og velvære. Hver og en av elevene synlig stolt over å få vise frem klasserommet, tegningene, julepynten. Takk for at vi fikk være der.

Men veldig fort ble klokka halv ti og jeg ble rastløs og hvisket til Kari: kan jeg stikke bort i hovedbygningen, du skjønner Elisabeth skal gå i det store Luciatoget?

Kari smilte lurt, bare vent her du! Og like etter hørte vi dem, alle i syvende klasse, andaktsfulle og samtidig litt brydd. Stolte og litt keitete gutter og pyntede, smilende jenter, vassende over den våte gårdsplassen mens de sang. Inn i gangen på brakka, en lang rekke langs bordet og ut igjen. Vi fikk sett alle, Elisabeth fikk se at vi så og strålte mot oss.

Av og til er det bare å være der som teller. Av og til handler det om å bare få det til selv om logistikken virker umulig, av og til er det mulig å være fire steder på en gang.

Julefryd er aventkalenderen for oss som ønsker fred, fryd, glede og hvile i advents og juletiden. Dette er det femte året vi, Trygve og Solveig, skriver og i år funderer vi på dette med minner og tradisjoner og litt til.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s