Jeg liker å få tankene i gang med et sitat – så før jeg begynte med julefrydtankene om å dele har jeg sjekket opp alle bibelvers med “dele” eller “del” i , jeg har lest engelske og norske sitater, og både kjente tanker og ukjente ideer har satt igang nye funderinger. Men det jeg funderer mest på er hva som gir legitimitet til sitatene, til det vi deler?

For meg har Bibelsitatene stor tyngde, både fordi jeg tror de uttrykker varige sannheter, og fordi de er prøvet gjennom generasjoner av levde menneskeliv. Men sjekker vi opp navnene bak mange av de andre sitatene, kan den mest ubetydelige kjendis ha blitt sitert i hytt og pine, uten nødvendigvis å ha mer kunnskap enn det vi har. Så er det jo noen, som vi vet er kloke, som tillegges alt mulig. Ja, det er til og med noen som har som hobby å avkrefte at for eksempel Aristoteles, eller C.S Lewis, eller Einstein noensinne har sagt akkurat disse vise ordene.

Men dem vi ikke finner i sitatordbøkene er oss selv, eller bestemødrene våre, eller den fine naboen som sa akkurat det vi trengte å høre. I beste fall dukker noe lignende opp som sagt av “ukjent” eller “ordtak”.

Rent teknisk skjønner jeg jo hvorfor ikke alle gode tanker som er sagt i verden kan samles og publiseres, men i vår egen tanke? Der er vi selv redaktører og faktasjekkere, og der må gi rom til vår egen tanke, og de tankene vi, som kjenner hverandre, tenker sammen. Gjerne med en annens tanke som frø, men vekst blir det bare når vi lar tanken vokse i det livet vi står i, så det blir det verktøyet vi trenger, den visdommen vi må ha, for å finne ut av vårt felles liv, akkurat nå.

Det er lett å lære utenat mange fengende visdomsord, det er lett å dele andres fine tanker, men ikke nødvendigvis særlig nyttig.

Likevel, jeg deler en tanke som vi ikke kan vite sikkert, men kanskje kan vite, er sagt av Aristoteles:

Den mest verdifulle klokskapen, er fronesis- erfaringsklokskapen, den du får ved å vurdere alle de situasjonene du står i gjennom livet, tenke etter hva du gjorde som var bra, hva som var dårlig, og så handle etter det neste gang. Først da kan du skape “det gode liv”.

Det gode livet vi ønsker oss kommer altså ikke av de tankene andre har delt med oss, men de tankene vi selv gjør oss om det livet vi faktisk lever.

Men de tankene, de tankene som er prøvd gjennom ditt levde liv- de vil jeg gjerne at du deler, da tror jeg vi kan bli visere sammen.